SKREKK OG GRU !!

Nå er det ikke mange dagene igjen til Gotland Grand National og jeg er alt annet enn forbredt!!

Siden jeg stilte med den eneste norske føreren i MXGP klassen MXE-Junior e-bike, forsvant brått 3 uker med forberedelser.

Men det ville jeg ikke ha byttet ut mot alt i verden, for det i seg selv var en opplevelse for oss tre som satte nesa mot Italia,  dette skal jeg lage et eget innlegg om seinere når alt materiale er ferdig redigert og mottattJ

Vel hjemme etter varme og sol fylte dager i Europa, kommer jeg hjem til regnfylte Norge.

Føret er som vi har ventet på så lenge, helt perfekt for å øve på glatte, bløte typiske Gotlands race forhold.

Etter avtale med min vakre navnsøster møtes vi slik at jeg for første gang skal

Som nybegynner som jeg er så er all kjøring, trening, teknikkforståelse ferskvare!!

Det må terpes, trenes ofte for å kunne læres inn og mestre, jeg har gjort all annet.

Overlykkelig og glad setter jeg meg på  crosseren , og kjører ut på treningsbanen vår.

Det er ikke mange rundene jeg kommer rundt før jeg kjenner at dette underlaget er noe helt annet en det jeg var vant til, og med skrekk og gru innser jeg at nå er gleden erstattet med bekymring og uro for hva jeg har begitt meg ut på. Reinspikka galskap!!!!!

Svingene er alt annet er moro, for mitt vanlige gasspådrag ut av sving resulterer i at bakhjulet sklir ut, og jeg går rett på trynet ned i møkka.

Dekkene har null feste, det  ikke en knott å se.

Det er bambi på isen med slicks…

Har du allerede fått bilder i hodet kan jeg skrive under på at det er verre en du ser for deg .

Men kroppen full av anger, null mestringsfølese  reiser jeg hjem etter trening, tankene går i skrekk og gru over  hva tenkte jeg på ?? Eller tenkte jeg overhodet.. Melde meg på verdens største enduro konkurranse.

Det er det 38 året dette løpet arrangeres med over 3000 førerer fra hele verden.

Løpet er på 3 timer, og en runde er 22km lang, og på startsletta på fredag stiller jeg likt med  791 andre mennesker.

Det er veldig mange mennesker, med friskt i minnet husker jeg hvordan det var første gangen i sommer jeg skulle ut på en treningsbane med 20 andre førere.  Det var ikke glede jeg kjente i kroppen akkurat da.

Men det var jo bare tull og fjas i eget hode, men nå føles det som jeg gikk fra 1 klasse på barneskolen til avgangseksamen på høyskolen på en og samme dag.

få test kjøre på glatt føre.

Vel hjemme fra dagens feilslåtte treningstur ringer en venn av meg og spør hvordan det går med treningen innenfor kommende løp?

Svaret mitt blir en real utblåsning av ord som ikke burde skrives her, og frustrasjonsnivå er stort.

Henter deg om noen timer svarer Per Kristian, jeg kan trene deg i helgen på Gol.

Noe lettere til sinns setter jeg meg i bilen og innser at nå er det enten eller! Her blir det hard jobbing både mentalt og fysisk.

Gol Motorpark har et fantastisk anlegg å trene på.

De har ei fin lita endurosløyfe i skogen, denne liker jeg veldig godt og her fikk jeg opp farta igjen.

Runde på runde kjenner jeg mestringsfølesen er tilbake og gleden sprer seg i hele kroppen over hvor gøy det er å kjøre motocross.

Sånn sier PK nå har du varma opp…nå er det tortur kamret som venter ..

Med skrekk og gru titter jeg opp på min venn, som har samme utsende som reven ( lur-slu )

Foran oss ligger en slynge i matjord, men spor som er godt over  50 cm dype enkelte steder.

Etter blod, svette, tårer, masse banning avsluttes treningen men latter ! Jepp jeg kom runden rundt uten stopp eller fall, men det tokk sin tid.

Helgen har vært innholdsrik og nye kunnskaper er tildelt.

Det å glede seg og grue seg er delt inn sånn ca 50/50, takk PK for hjelpen!

Knall tøft Revo sett fra FXR racing  er levert fra Dirt bike girls, dekk fra Snellingen er levert, samt drikkesekk, nytt plastsett med dekaler fra Mxgpriders er satt på sykkelen….

Så da er det bare å fortsette å spise seg opp og øke væskeinntaket for kommende siste uke med forberedelser innefor løp.